Munntørrhet

Her leser du om..

Munntørrhet

Munntørrhet er vanlig og kan påvirke langt mer enn følelsen i munnen. Spyttet beskytter tenner og slimhinner og er viktig for smak, tygging, svelging og tale. Ved uttalt munntørrhet kan det derfor bli vanskeligere å spise og snakke, og plagene kan påvirke både ernæring og livskvalitet.

Munntørrhet er særlig vanlig hos eldre og hos personer som bruker flere legemidler. En nyere systematisk oversikt viser at både opplevd munntørrhet og redusert spyttproduksjon er svært vanlig blant personer over 60 år

Munntørrhet og redusert spyttsekresjon

Munntørrhet, også kalt xerostomi, beskriver følelsen av å være tørr i munnen. Hyposalivasjon betyr at spyttproduksjonen faktisk er redusert og kan måles.

Du kan føle deg tørr i munnen uten å ha målbart nedsatt spyttproduksjon, og noen kan ha redusert spyttproduksjon uten å oppleve uttalt tørrhet.

Spyttet har flere viktige oppgaver. Det:

  • holder slimhinnene fuktige
  • gjør det lettere å tygge og svelge
  • har betydning for smak og tale
  • bidrar til å rense munnen
  • nøytraliserer syrer
  • tilfører mineraler som beskytter tannoverflaten
  • bidrar til å beskytte mot mikroorganismer i munnen

Når spyttmengden reduseres, svekkes flere av disse beskyttende funksjonene.

Hvorfor blir man tørr i munnen?

Legemidler er en vanlig årsak til munntørrhet. Mange ulike legemidler kan påvirke spyttproduksjonen, og risikoen øker gjerne når man bruker flere legemidler.

Andre årsaker kan være:

  • Sjøgrens syndrom og andre sykdommer som påvirker spyttkjertlene
  • diabetes
  • strålebehandling mot hode- og halsområdet
  • annen sykdom eller behandling som påvirker spyttproduksjonen
  • væskemangel
  • munnpusting, særlig om natten

Hvis du tror et legemiddel gjør deg tørr i munnen, bør du ikke slutte med eller endre medisinen på egen hånd. Ta det opp med legen som har forskrevet den.

Tegn på munntørrhet

Munntørrhet kan oppleves forskjellig. Vanlige tegn og plager kan være:

  • tørr eller klebrig følelse i munnen
  • behov for å drikke ofte, også om natten
  • tørre eller såre slimhinner
  • svie eller ubehag i munnen
  • problemer med å spise tørr mat
  • vansker med å tygge eller svelge
  • endret smak
  • dårlig ånde
  • tørre eller sprukne lepper
  • problemer med å bruke tannproteser

Lite spytt gjør også tennene mer utsatt. Risikoen for karies og syreskader øker, og betydelig munntørrhet kan føre til rask utvikling av nye kariesskader.

Munntørrhet og redusert spyttproduksjon er også forbundet med økt risiko for soppinfeksjon i munnen.

Gode råd ved munntørrhet

Hva som hjelper, avhenger både av årsaken til munntørrheten og av hvor mye spyttproduksjonen er redusert.

  • Drikk vann regelmessig og gjerne til måltidene.
  • Ha vann tilgjengelig om natten dersom du ofte våkner med tørr munn.
  • Sukkerfri tyggegummi eller sukkerfrie pastiller kan stimulere spyttproduksjonen dersom spyttkjertlene fortsatt fungerer.
  • På apotek finnes produkter mot munntørrhet, blant annet fuktende gel, spray, munnskyll og spytterstatning.
  • Bruk gjerne leppepomade dersom leppene blir tørre.
  • Puss tennene morgen og kveld med fluortannkrem og rengjør mellom tennene.
  • Ved redusert spyttproduksjon kan det være behov for ekstra fluorid for å beskytte mot karies. Tannpleier kan gi råd om hva som passer for deg.
  • Begrens hyppig inntak av sukkerholdig mat og drikke.
  • Unngå hyppig bruk av sure drikker, også sukkerfrie varianter, fordi de kan øke risikoen for syreskader.
  • Alkohol og tobakk kan forverre tørrhet og irritasjon i munnen.

Produkter mot munntørrhet kan gi lindring, men effekten er ofte kortvarig og varierer fra person til person. Det kan derfor være nødvendig å prøve ulike produkter for å finne det som fungerer best.

Ved vedvarende munntørrhet kan tannpleier undersøke munnhelsen, kartlegge plagene og måle spyttproduksjonen. Dersom munntørrheten kan skyldes sykdom eller legemidler, kan det også være aktuelt å kontakte lege for å undersøke årsaken

Les mer om [Fluor], [Syreskader] og [Ren munn og tenner].

Stønad ved hyposalivasjon

Ved dokumentert hyposalivasjon kan det i enkelte tilfeller gis stønad fra folketrygden. Spyttproduksjonen må måles, og det gjelder bestemte vilkår. Blant annet må den reduserte spyttproduksjonen ha ført til økt kariesaktivitet og vesentlig nedsatt tannhelse. Det er ikke tilstrekkelig at du bruker et legemiddel som kan gi munntørrhet.

Tannpleier kan måle spyttproduksjonen og gi forebyggende behandling med refusjon når vilkårene er oppfylt. Refusjonen håndteres gjennom direkte oppgjør med Helfo når behandleren har slik avtale. Tannpleiere kan bruke refusjonstakst for forebyggende behandling ved stønadspunktet hyposalivasjon